Ufullstendige 'SlektsLinjer'(USL)


(Fritt etter 'More than a Monkey', Jeffrey Tomkins, PhD; Kap. 8)

Evolusjonister har lenge fastholdt at moderne primat-arter, inkludert mennesker, er grener på det samme evolusjonære treet, som fører tilbake til en felles ape-stamfar. En gren på dette treet blir ofte referert til som en linje. Evolusjonister hevder at mennesker og sjimpanser er del av samme den samme linja. Men slike ufullstendige 'slektslinjer' (Incomplete/independent lineage sorting) er en av de vedvarende forvirrende hemmeligheter i biologi, som har plaget det konstruerte dogmet til neo-darwinistisk evolusjon i mange år. Det har også blitt rimelig vellykket undertrykt og holdt borte fra fra publikum og vitenskapelige sirkler, utenom biologien. Vi skal for enkelhets skyld kalle problemet omkring Ufullstendige 'SlektsLinjer' for 'USL'.

dna-treParadigmet om slekt mellom sjimpanser og mennesker

USL mellom menneske og sjimpanser er karakterisert av det veletablerte faktum, at store kvanta DNA-segmenter ikke viser noe klart mønster av felles avstamning. Det samme gjelder i forhold til mennesket og deres andre antatt nære 'slektninger', som gorilla og orangutang. Avhengig av hvilke DNA-sekvenser som sammenliknes, er noen stykker av menneskelig DNA mer lik gorilla enn sjimpanse, og vice versa. Dette faktum produserer ulike 'trær' avhengig av hvilke DNA-sekvenser som er benyttet. Når mennesker sammenlignes med ulike aper, så er det en mosaikk av ulike DNA-mønstre som dukker opp. Det er ikke noe klart overordnet evolusjons-mønster som framtrer, det synes som menneske, sjimpanse og andre typer aper er unike taksonomiske grupper.

Bilde 1. Ulike DNA-tre etter DNA som undersøkes

Den skjulte biologiske hemmeligheten mellom genetikere er at studier basert på DNA-sekvenser ikke kan peke på noen sammenhengende (koherent) modell av primat-evolusjon. Ikke bare er denne trenden med USL gjeldende mellom aper og mennesker, men den gjelder tvers over hele spekteret av komplekst liv(1). I det mengden av DNA-sekvenser fortsetter å vokse i databasene, blir det selvmotsigende problem med USL verre for det makroevolusjonære paradigmet.

Menneskelig og sjimpanse DNA mangler felles stamfar

Den første virkelige oppdagelsen av stor ulikhet mellom mennskelig og sjimpanse DNA, ble avdekket i det første hovedprosjektet med genom-sekvensering av sjimpanser i 2002 (2). I denne anstrengelsen fant forskere sekvensen til omkring 3 millioner DNA-baser, fra mer enn 10.000 ulike regioner omkring i sjimpanse genomet. Forskerne erklærte i rapporten at bare omkring 2/3 av kunne entydig knyttes til DNA-sekvenser i mennesket. Men hva med DNA-sekvenser mellom genom i mennesker og ulike aper, som faktisk er like: Støtter det evolusjonære forutsetninger om felles avstamning?

Den første hovedundersøkelsen som håndterte idéen om felles avstamning, basert på DNA-sekvenser mellom mennesker og en variasjon av ape-arter, ble publisert i 2007 (3). I denne studien analyserte forskerne DNA-sekvenser fra menneske, sjimpanse, gorilla, orangutang og makak. Forskerne konkluderte med at 'problemet med USL var vedholdende i deres data-analyser'. Denne innrømmelsen var spektakulær på bakgrunn av faktum om at forskerne manipulerte og filtrerte data så mye som mulig for å forstørre evolusjonært utbytte. De ble sårt skuffet. I denne studien fra 2007 startet forskerne med et stort felles forråd av DNA-sekvenser fra menneske, sjimpanse, gorilla, orangutang og makak. Det var DNA-sekvenser man visste var vanlige eller til stede i genomene til alle arter. Disse typer av DNA-sekvenser kalles ofte for 'homologe'. Hensikten med å pre-selektere disse homologe sekvensene i genomet til mennesker og ulike aper, var å bruke DNA-sekvenser i en komparativ analyse teknikk, som kalles multippel sammenstilling (multipe alignment). Det ønskede sluttproduktet til denne multiple sammenstillingen er å visualisere analyse-resultatet i et evolusjonært tre-diagram.

Bilde 2. Metodisk naturalisme bestemmer datagrunnlaget

Forut for denne sammenstillingen gikk man altså gjennom flere nivåer av evolusjonært fordreid seleksjon, for å pre-analysere, trimme og filtrere dem for å få den multiple sammenstillingen til å 'fungere ordentlig'. Opprinnelig ble et sett på 30.000 sekvenser utvalgt som var homologe mellom menneske og de 4 ape-artene. De ble sammenstilt, og bare de sekvensene som inneholdt mer enn 300 base-matcher ble beholdt for en andre sammenstillingsrunde. Fra den 2.sammenstillingsrunden ble bare sekvensene som produserte overlegne statistiske sannsynligheter for høy sekvens-matching beholdt og benyttet i den endelige analysen.

Til tross for all data-filtrering for å produsere de mest fordelaktige DNA-matchene og evolusjonære trærne, forvirret resultatene i forhold til felles avstamning mellom mennesker og sjimpanser. Dataene viste heller ingen klar overordnet avstamningslinje for mennesker med noen av ape-artene. Det som framkom, var en mosaikk av unike og ulike menneske-ape DNA-sekvenser som ikke viste noen mønster til å enes om felles avstamning. Den beste beskrivelsen av resultatet kan finnes i forfatterens egne ord, tatt fra publikasjonen av journalen: "For omtrent 23% av vårt genom deler vi ingen genetisk avstamning med våre nærmest levende slektning, sjimpansen," og igjen "2/3 av tilfellene av tilfellene resulterer i en slektstavle der mennesker og sjimpanser ikke er hverandres nærmeste genetiske slektninger. Den korresponderende slektstavlen er inkongruent med artstreet. I tråd med eksperimentelle bevis , impliserer dette at det ikke finnes noe slikt som en unik evolusjonær historie til det menneskelige genom. Den ligner heller ett nettverk av individuelle regioner, som følger sitt eget slektstre."

Gorilla genomet -mer dårlig nytt for evolusjonsteorien(ET)

orfan-generForuten sjimpansen, framstår gorillaen som menneskets nærmeste slektning, i følge ET. I 2012 ble gorilla-genom sekvenseringen ferdig og fulgt opp av en artikkel i Nature. Igjen framsto dataene som dårlige for evolusjonister. Det nylige frislippet fra gorilla-genomet satte effektivt søkelyset på det evolusjonære dilemmaet i forbindelse med USL (4). I følge forfatterne av studien framkom at: "i 30% av tilfellene er gorilla nærmere til menneske eller sjimpanse, enn de to sistnevnte er i forhold til hverandre." Et annet interessant resultat fra studien var at mennesker, sjimpanse og gorilla hadde minst 500 av sine egne, unike protein-kodende gener, som ikke fantes i noen av de andre genomene. Dette kom vi inn på under artspesifikke (orfan) gener. Med andre ord synes gorillaer å være så distinkt forskjellige fra mennesker som de er fra sjimpanser, og vice versa.

Bilde 3. Artspesifikke (orfan) gener

I forbindelse med de overordnede mønstre av USL for hele gorilla genomet, erklærte forfatterne at: "over hele genomet finner vi at 30% av basene demonstrerer USL, med ikke-signifikante forskjeller mellom rekkefølgen. 30% av DNA-sekvensene viste altså ikke noe klart evolusjonært mønster mellom menneske, gorilla og sjimpanse. Mønstrene på felles avstamning som kreves for å bevise menneskelig evolusjon, er bare ikke der når en i det store bildet analyserer DNA-datasett.

Evolusjonister forklarer USL med flere sirkelslutningerTautologi

De nåværende problemene i forbindelse med USL er ikke noe nytt for evolusjonister. De eksisterte før DNA-sekvenser så dagens lys, i form av morfologiske trekk og fortsetter å eksistere for hver ny genom-sekvens oppdagelse. Tidligere var det registrert at f.eks. gorillaens ører var mer like menneskenes enn sjimpansens, selv om mennesker tenkes mer 'i slekt med' sjimpanser. En studie fra 2009 basert på ape- og menneske- anatomi, plasserte orangutang som den antatt nærmest evolusjonære forgjenger til mennesket, ikke sjimpanser (5) Det er ikke bare i DNA-sekvenser at USL er vanlig observert, men også i andre typer av data.

Bilde 4. En kan gå i spinn av slikt

I forbindelse med orfan-gener, så vi at ET kom opp med en 'forklaring' i form av nydannelse av gen-synteser. Men faktum gjenstår at det ikke er noen mystisk mekanisme som spytter ut komplette nye protein kodende gener fra ikke-kodende DNA-sekvenser, som i tillegg er fullt integrert i resten av genomets komplekst uttrykte gen-nettverk. Når ET skal prøve forklare USL, følger de samme type tautologi som vist tidligere. Evolusjonister forklarer USL ved å si at det er forårsaket av inkongruente slektslinjer og at inkongruente slektslinjer er forårsaket av USL... En annen type 'forklaring' for USL er at det inntraff med segmenter av unik DNA, som ble utvekslet mellom populasjoner, også kalt tilfeldig sortering av forferdre-polymorfisme. Noen ganger kan de illustrere ved å trekke masse linjer, som skal representere store antall av ulike genfragmenter, opp gjennom det evolusjonære tre, der noen linjer 'magisk' hopper over knutepunkter (taksonomiske grupper). Dess flere linjer de kan legge til diagrammet, og desto mer forvirrende de kan få det til å se ut, dessto mer kan de gjøre begrepet uklart, og faktisk få det til å virke plausibelt. Men selv et barn vet at om du vil forbinde fire-fem punkter i et bilde, må du tegne ei linje gjennom hvert av dem.

Idéen med såkalt forfedre-polymorfisme, der en hopper over mystisk evolusjon gjennom millioner av år, og hopper over en og annen apesort -gjennom evolusjonære tidsportaler og dukke opp i en annen tidsalder, fornekter også nøkkel-prinsippet ved arv, seksuell kompatibilitet. Individer som ikke er tverr-fruktbare, kan ikke ha en mystisk 'forferdre-polymorfisme', fordi de ikke kan få fruktbart avkom. Sjimpanser, gorillaer, orangutanger, bavianer og makaker er ikke tverr-fruktbare. Mennesker er tenkt å stamme fra en felles ape-lignende stamfar og mistet tverr-fruktbarhet med sjimpanser, for mellom 2-6 millioner år siden. Videre er prosessen der DNA blir utvekslet mellom dyre-genom av mikrober og kalles horisontal gen-overføring, neglisjerbar i multicellulære organismer, og forventes å bidra svært lite i prosessen med vertikal makroevolusjon i virveldyr (6). Prosessen med USL i mennesker og aper har ingen plausibel naturalistisk forklaring, det trosser darwinistisk evolusjon.

Fakta i saken er at hele USL-problematikken er dårlig nytt for evolusjonister, og har alltid vært det. En kan lese følgende kommentar som følge av massive sett av nye genomisk sekvensierte data(7): " flere nyere studier har rapportert om massive og inkongruente data-sett, som følge av USL."Så hvordan håndterer evolusjonister problemet? I hovedsak bruker de varierte metodologier som glatter ut og 'gjennomsnittliggjør' alle dyr-benekter-evolusjoninkonsistenser, sammen med en skikkelig dose av data-manipulasjon og filtrering. Denne framgangsmåten ignorerer fullstendig at de relaterte organismene har en stor del av sitt genom, inkludert protein-kodende gener, som imøtegår postulerte evolusjonære avstamninger. Slike data burde ikke bare glattes ut og bortforklares ved statistikk, men aksepteres for det de er.

Konklusjon USL imøtegår menneskelig evolusjon

Bilde 5. USL strider i mot felles avstamning

 

USL er et veldokumentert resultat når en produserer fylogenetiske (evolusjonære) trær ved å bruke DNA-sekvenser for mennesker og aper. USL-faktumet viser at såkalte evolusjonære trær utviklet ved DNA-sekvenser er forskjellig fra de forutsatte hypotetiske stier til makro-evolusjon. Resultatene en kommer fram til, avhenger av hvilke DNA-sekvenser som velges ut, og gir en vid variasjon av evolusjonære trær -som imøtegår forutsetningen om felles avstamning. Dette vanskeliggjøres ytterligere, desto mer genetisk materiale som legges inn i offentlige databaser. Det vidt spredte og tilstedeværende faktum til USL (Ufullstendige SlektsLinjer), avslører det gjennomtrengende bedraget for menneskets opprinnelse ved darwinistisk felles avstamning. Modellen passer bedre til at menneske, sjimpanse, gorilla, orangutang og makaker er ulike slag organismer.

 


 

Utvalg av stoff og bilder ved Asbjørn E. Lund